Regjeringen med Næringsminister Mæland i spissen har vært
sent ute av startgropa i forhold til å satse på innovasjon og nyskapning. I en
vinner-sak for Høyre under den forrige stortingsvalgkamp har Regjeringen til nå
vært overraskende passive ift å gjøre fundamentale endringer til det bedre for
landets gründere og entreprenører.
Denne høsten har endret på dette inntrykket og denne ukes
statsbudsjett kan være det endelige beviset på at Næringsministeren har våknet
opp fra dvalen. Dette er initiativene
som er blitt lansert:
Studententreprenørskap:
Regjeringen annonserte i september i år at den vil sette av 25 millioner kroner
for at 25 – 30 team med uteksaminerte studenter kan bruke inntil ett år på å
forsøke å kommersialisere ideer eller forskningsresultater fra Universitetet
eller Høyskolen de har gått på. Forslaget vil bidra til høyere fokus på entreprenørskap
på lærestedene og kan føre til større grad av konkurranse mellom lærestedene om
hvem som har de beste teamene og ideene
Pre såkorn ordning.
Godt hjulpet av Venstre i Stortinget lanserer regjeringen i disse dager en
statlig matchingsordning for investorer i oppstartsselskaper. I første omgang
ble det avsatt 40 millioner kroner til ordningen, som med stor sikkerhet vil
bidra til økt kapital tilgang i en fase av bedrifters liv der det knapt finnes
investor kapital i dag. En slik ordning har vært etterspurt av både venture- og
oppstartsmiljøer og er i hele tatt merkelig at man ikke har lansert før.
Rolledeling i virkemiddelapparatet: Næringsdepartementet har endelig begynt å se
på rolledelingen i det statlige virkemiddelapparatet og om ansvarsområdene
mellom aktørene er logiske og målfokuserte. Med risiko for at man bare har to
år igjen i regjering er det ikke mye tid å gjøre det på om man skal skape
vesentlige endringer men initiativet er på overtid.
Betydelige økninger i
Statsbudsjettet. Regjeringen annonserte
relativt store budsjettmessige økning på vesentlige poster i årets
statsbudsjett. Mye av økningen på Næringsdepartementets budsjett er riktignok
under en ”tiltakspakke” for å fremme økonomisk vekst i en vanskelig tid for
Norge, men uansett – penger er penger.
Etablererstipend, matchingsordninger og ikke minst en enda
sterkere satsning på FORNY 2020 og BIA, to av de mest
næringsrettete virkemidlene i Norges Forskningsråd er veldig positivt og vil
utgjøre en forskjell.
Til slutt har regjeringen bebudet er ”Gründerplan” i løpet
av høsten 2015. Her er intensjonen å oppsummere
de politiske virkemidlene som er tatt i bruk og ikke minst lansere enda
flere nye initiativ for å bedre forholdene for entreprenørskap og innovasjon i
Norge.
Det er særlig ett
forhold mange grundere og gründermiljøer har pekt som meget problematisk –
nemlig dagens lovgivning rundt opsjonsbeskatning
som er så dårlig at det i realiteten er det umulig å bruke opsjoner som
insentiver i norske oppstartsselskaper. Dette samtidig med at nettopp opsjoner er et av de viktigste og mest brukte
verktøyene oppstartsselskaper i andre land bruker for å tiltrekke seg talent og
mennesker de egentlig ikke har råd til.
Det skal bli spennende å se om Næringsministeren tør å
utfordre Finansdepartementet og få endret på en lov som i sin tur ble endret
for å ”ta” styremedlemmer og ansatte i større konserner som brukte
skattemotiverte opsjoner som avlønning istedenfor lønn.
De store taperne ved denne endringen var imidlertid grunder
selskaper. Regjeringens Gründerplan hadde vært ett glimrende sted å rette opp
feilen.
No comments:
Post a Comment