Statsminister Erna Solberg viste mandag at hun mener alvor når hun sier at vi må skape mer ut investeringene det norske samfunnet gjør hvert år i forskning og utvikling.
Hun inviterte 26 ledere innen næringsliv, akademia og forskning til å diskutere hvordan dette kan oppnås i praksis. Grundigheten, opplegget og ikke minst ambisjonene for møtet imponerte meg.
Behovet for å sette temaet på dagsorden er åpenbar. Norge investerer årlig 27 milliarder kroner i offentlig finansiert forskning og utvikling. Vi har et av de høyeste kostnadsnivåene i verden. Å skape resultater fra vår felles investering i forskning og utdanning er helt nødvendig får å opprettholde vår levestandard.
Statsministeren stilte med ikke mindre enn fem av sine statsråder (kunnskap, næring, helse, finans,
olje) som etter noen korte innledninger ble utnevnt som gruppeledere for hvert sitt bord som så diskuterte hva som skal til for å bedre samspillet mellom forskning, høyere utdanning og næringsliv.
Selv om de store konklusjonene ikke ble trukket under møtet (til det hadde nok mange litt for ulikt ståsted), kom det noen ganske klare anbefalinger fra mange av «gruppene» som det grunn til å tro at man vil lytte til:
* Mange nevnte behovet for å satse på det man er god på. Fokusere forskningsressursene på områder der man har mulighet til å bli verdensledende. I Norge er det lett å trekke frem olje og gass, havbruk, deler av prosessindustrien, deler av elektronikkindustrien og andre.
* Kvalitet i høyere utdanning og kvalitet i forskningen finansiert over det offentlige ble trukket frem. Uten at man har ambisjoner om å ligge på toppen på verdensbasis innenfor både utdanning og forskning, får men heller ikke verdensledende resultater.
* Behov for økt samarbeid og samhandling mellom akademia og næringsliv ble brakt opp. Hvordan kan man motivere forskere og institusjoner til å jobbe med bedrifter til felles beste? Hvilke mekanismer skal til for å smøre et slikt samarbeid?
* Flere nevnte behovet på å satse på de næringsorienterte programmene i Forskningsrådet. Særlig ble FORNY-programmet trukket frem av flere som et viktig program for kommersialisering av forskning.
* Det ble også registrert med bekymring at Norge investerer mer penger i EU-programmene for forskning enn det norske bedrifter og forskere får tilbake via de samme EU-programmene. Ekstra bekymringsfullt er det at andelen norske miljøer får, synker år for år.
Fra mitt ståsted ville mitt viktigste tilleggsbidrag være å skjelne mellom det eksisterende næringsliv og det nye næringsliv når det gjelder behov for å skape en politikk for verdiskapning fra forskning. Mange politikere og samfunnsaktører går i den fellen å tro at økt verdiskapning fra forskning først og fremst går gjennom eksisterende næringsliv og bedrifter. Det er feil.
Vi trenger en egen politikk for å stimulere til økt verdiskapning fra forskning og inn til et nytt næringsliv og nye bedrifter. De politiske virkemidlene for å oppnå dette er ulike fra virkemidlene for å oppnå økt innovasjon i eksisterende næringsliv. Med representanter fra hovedsakelig tunge norske næringsaktører blir dette budskapet litt borte, men inntrykket var at flere at statsrådene forsto og aksepterte behovet for å adressere begge deler separat.
Det som var mest gledelig med hele seansen, var den samlede entusiasmen og interessen hos fremtredende medlemmer i regjeringen for å finne konkrete løsninger på hvordan man kan lage en politikk som adresserer helt sentrale problemstillinger for hvordan vi skal opprettholde velferdsstaten.
Det virker som man rett og slett har bestemt seg for å prøve å finne en vei. Det skal bli spennende å følge hvordan man faktisk vil følge opp de høye ambisjonene i praktisk politikk.
Først publisert E24, 28. januar, 2014
No comments:
Post a Comment