Tuesday 4 June 2013

Verdi(skapnings)løst forskningsbarometer

Publisert 3. juni på E24

I dag legger kunnskapsminister Kristin Halvorsen frem resultatene fra regjeringens forsknings barometer 2013. Barometeret er ment å gi en status på omfang, kvalitet og resultater av norsk forskning i 2013. Dessverre mangler ett vesentlig aspekt: Forskningens bidrag til økonomisk verdiskapning.

Det offentlige investerer årlig over 20 milliarder kroner i forskning og utvikling. Pengene blir fordelt over en lang rekke institusjoner og sektorer. Mens man i Forskningsbarometeret måler publiseringer, patenter, årsverk og mye annet, hverken måles eller kreves det økonomiske resultater av innsatsen. Det er vanskelig å forstå.

Det er lenge siden regjeringen i festtaler begynte å snakke om at man skulle skape mer ut av norsk forskning. Men skal man skape større verdier av offentlig forskningsinnsats må disse signalene komme fra regjeringen og statsråden gjennom konkrete krav og forventninger.

Før dette skjer kommer ikke mottakerne av forskningsmidlene, som rektorer på universitetene eller direktører ved helseforetakene, til å sette krav til sine forskningsmiljøer om i større grad å fokusere på verdiskapningsresultater.

Før forskningsmiljøene får større krav fra sine ledere om faktisk å arbeide med problemstillinger som er relevante for næringslivet, eller utvikle patenter som det er et kommersielt behov for – og forfølge kommersialiseringen av disse patentene med økonomisk gevinst som resultat, kommer ikke forskerne til å bry seg om hvilke verdier som kunne vært skapt av de offentlige forskningskronene.

Innretningen på Forskningsbarometeret er et eksempel på at regjeringen hverken er opptatt av å sette mål eller måle hvilke økonomiske effekter som skapes i norsk forskning. Ved ikke å vektlegge verdiskapning i Forskningsbarometeret har regjeringen valgt bort en av de viktigste verktøyene man kunne hatt til å utfordre norske forskningsmiljøer til å bidra til å skape økonomiske verdier av offentlige forskningskroner.

Valget av målekriterier i Forskningsbarometeret er derfor en tapt mulighet til å stimulere og påvirke alle miljøer til å tenke gjennom hvordan de gjennom forskningen kan skape verdier for fellesskapet. Med økt fokus på hva man faktisk skal få ut av forskningen i form av økonomiske resultater vil man også få en dreining på hva man faktisk gjør og forsker på.

Krav til verdiskapning (direkte eller indirekte) vil bidra til å fokusere innsats der den gir størst verdi og har størst sannsynlighet for å lykkes. Økte krav vil fokusere forskerne på det som foregår utenfor lab-en i den kommersielle verden og det vil føre til langt mer objektive kriterier for konkurranse mellom prosjektene enn i dag.

Og ja, vi skal drive med samfunnsforskning, og vi skal drive med grunnforskning som tradisjonelt er mindre næringslivs- og verdiskapningsorientert, men det burde være mulig å stimulere og måle begge deler – også den delen som er verdi- og næringsrettet.
En endring av Forskningsbarometerets mål kunne også muligens lede til neste spørsmål; er den økonomiske verdiskapningen av norske offentlige forskningsmidler høyere eller lavere enn andre land – og hva må vi eventuelt gjøre med det ?

No comments:

Post a Comment

Popular Posts