De neste såkornfondene må tjene penger

Kronikk i Oslo Business Memo, 23.01.2013

Regjeringen vedtok i høst å bevilge penger til to nye såkornfond, etter mye press fra både oppstartsmiljøer og investorer. Flere fond skal etableres de neste årene. Forutsetningen for fondene, som hver skal være på 500 millioner kroner,  er at halvparten av beløpet kommer fra private. Investorene får en risiko“rabatt” på 15 prosent,  tilsvarende 37,5 millioner kroner., mens staten er med på oppsiden i fondene.

Det er usikkert om private investorer vil la seg lokke med i en ny statlig såkornrunde – den tredje i løpet av 15 år. Investorene i første såkornrunde tapte så å si alle pengene sine. For den andre runden er det fremdeles tidlig å si hvor dårlig det til slutt blir, men avkastning blir det neppe. Nå står den tredje runden for tur..

Overalt i den vestlige verden ligger venturebransjen med brukket rygg. Avkastningshistorikken har vært elendig for bransjen som helhet, og det er svært få aktive fond tilbake. Dette gjelder spesielt for aktører som har investert i selskaper som befinner seg i en tidlig fase. I hele Norden er det rundt 10 aktive venturefond igjen av en bransje som for 10 år siden besto av flere enn hundre aktører.

I disse dager sitter norske forvaltningsmiljøer og vurderer om og eventuelt hvordan man skal etablere et levedyktig investorsyndikat som kan kvalifisere til såkornpenger fra staten.Faren er at de fleste tenker mer penger – mer av det samme. Vi tror disse miljøene bør benytte muligheten til å tenke nytt og annerledes rundt  fokus og strategi for et nytt fond. Dagens såkornmodell fungerer ikke og gir ikke avkastning.Derfor bør det tenkes annerledes for å øke sjansene for å lykkes

Hovedutfordringen består i å lage en modell som det er mulig å tro på og som er attraktiv både for de beste gründerne, kompetente syndikeringspartnere og de smarte investorene. Ingrediensene er kjente, men oppskriften kan være en annen.

◦  Mennesker        Hvor er suksessfulle gründerne i dagens norske forvaltningsmiljøer? Hvor er de som har skapt suksesser som Tandberg, Chipcon, Opera, Trolltech, Nimsoft og Kelkoo ? Amerikanske venturefond er fulle av deres like i USA, i Norge er de fraværende.

◦  Struktur/Risiko  Strukturen og arbeidsmetodene i fondene bør endres slik at risikoen reduseres og suksessraten økes. De beste aktørene i USA arbeider annerledes enn tradisjonelle venturefond. De integrerer seg med angelinvestorer, jobber tett med inkubatorer, har egne ”pollen kapital ”-ordninger etc. Hva tenker søkerne til de nye såkornfondene?

◦  Aktivt eierskap:  Alle venturefond skryter av å være aktive – men hvor aktiv har man vært og hvor aktiv kommer man til å være? Hva skal man bidra med og hvordan skal man jobbe? Adhoc i og utenfor styrerommet eller en Andreesen Horowitz (amerikansk tildligfaseaktør)-tilnærming hvor man virkelig bidrar tungt i driften på alt fra rekruttering til finansiering. Dette drives også av hva slags kompetanse og erfaring man har..

◦  Strategi               Bør investeringsstrategien være fleksibel? Er selv IKT for smalt i Norge som et lite land? Kan man ved konjunkturfall tenke oppkjøp av "startups" som ligger nede for telling. Bør man i større grad tråle student- og forskningsmiljøene / TTOene (Technology Transfer Office)  etter mulige gullkorn? Bør prosjekter løftes internasjonalt enda tidligere? Og hvordan?

◦  Løfteevne;          Hvordan, når og med hvem syndikeres investeringene? Flere argumenterer med at større fond gir mulighet for å følge investeringene helt til exit. Men når ble det et mål å være alene som investor? Å tvinge seg selv til å hente penger fra 3.-part er en realitetssjekk på selskapet og på strategien. Finnes det nye og mer spennende syndikeringsmuligheter enn de som ligger opp i dagen?

Vi trenger gode fondsmiljøer i Norge, og gode fondsmiljøer tjener penger. Vi trenger såkornfond som er suksessfulle og som gir avkastning tilbake til investorene. Nye såkornfond må etableres på en strategi som både gir fornyet tillit blant investorene ogbidrar til å skape langsiktige verdier for samfunnet. 

 Medforfatter: Alexander Woxen, daglig leder, Startuplab