Monday 18 November 2013

Kapitaltørke for vekstselskaper



Kapitaltørke for vekst selskaper – på tide å våkne ?

Rekken av datapunkter som konkluderer med en alvorlig mangel på kapital til å finansiere fremtidens vekst selskaper i Norge begynner å bli lang. I forrige uke meldte det statlige investeringsselskapet Investinor seg på med en pressemelding som oppsummerte antall tidligfase investeringer gjort i de ulike nordiske landene i første halvår - http://investinor.no/nyhet/184/hvor-ble-det-av-nyinvesteringene.

7 nyinvesteringer ble ifølge undersøkelsen gjort i norske selskaper i første halvår i 2013, men tallet for Sverige var 75.  Hva er grunnene til denne kapitaltørken i Norge?

For det første har det statlige investeringsselskapet Argentum redefinert seg fra å være et  verktøy for bruk av statlig kapital til å bygge en betydningsfull venture kapital industri  i Norge til å bli en tradisjonell fond i fond aktør som investerer etter rene avkastningsmessige kriterier  i senere fase private equity fond over hele Europa. Ved å i tillegg syndikere med andre større norske kapital aktører har Argentum bidratt til å ytterligere forverre mulighetene  for norske venture fond til å hente investor penger i Norge.  Dette har bidratt til at norsk venture bransje ligger med brukket rygg ute av stand til å finansiere lovende vekst selskaper i Norge.

For det andre belønner det norske skattesystemet investeringer i eiendom.  For norske privat investorer betyr det at man investerer mindre i unge vekst selskaper enn det man normalt ville gjort.

For det tredje er Staten, som norsk samfunns største kapitaleier, knapt nok eksponert mot investeringer i vekst selskaper. Både Folketrygdfondet og Norges Pensjonsfond, utland er avskåret fra å investere i unge vekst selskaper i Norge. Innovasjon Norge gir kun tilskudd og lån og investerer heller ikke egenkapital i selskaper i vekst. Unntaket er  Investinor men også her går det meste av investeringene  til senere fase selskaper.

Til slutt klarer den forrige regjeringen å foreslå en ganske gjerrig såkornordning med i første omgang to – 2-  fond med minimale insentiver til private og institusjonelle investorer for å være med på å finansiere en ny runde. I tillegg ser ett av disse fondene ut til å bli forbeholdt olje og gass selskaper – en bransje som flyter over av penger og som allerede utarmer tilgang på kapital og talent over hele landet.

Er det rart det er kapital tørke for vekst selskaper ?

Sverige innfører i disse dager en insentivordning for investorer der hver privatinvestor får fradrag for inntil 50% av 1.3 millioner kroner i årlige egenkapital investeringer i vekst selskaper. http://bit.ly/1dJZy1B. Slike type insentiver har en rekke aktører, deriblant Oslotech og Norsk Venturekapital Forening tatt til orde for lenge i Norge uten å få gjennomslag.

Videre allokerer den svenske staten hundrevis av millioner av kroner årlig gjennom Almi i egenkapital til svenske vekst selskaper. Pengene blir kanalisert gjennom halvstatlige aktører som jobber tett med selskapene på lokalt plan.

Begge disse ordningene er notifisert og gjennomført med EU sin velsignelse – norske politikere sin primære unnskyldning for at det ikke er mulig å gjøre noe med situasjonen i Norge.

Det er nok kapital i Norge. Vi trenger insentiver for å flytte mer privat kapital fra sikre og skatteoptimerte plasseringer til vekst selskaper og entreprenører. Vi trenger større innslag fra Staten til å bidra til at vi bygger et nytt næringsliv som erstatter olje og gass avhengigheten vår dsennederne ?brukes på å skapetl å finansiere lovende vekst selskaper i Norge.rskning og utvikling og det om brukes på å skapet.  Vi trenger å se en sammenheng mellom 25 offentlige milliarder som pøses inn i forskning og utvikling og de virkemidlene som brukes på å skape langsiktige verdier av denne innsatsen.

Tuesday 4 June 2013

Verdi(skapnings)løst forskningsbarometer

Publisert 3. juni på E24

I dag legger kunnskapsminister Kristin Halvorsen frem resultatene fra regjeringens forsknings barometer 2013. Barometeret er ment å gi en status på omfang, kvalitet og resultater av norsk forskning i 2013. Dessverre mangler ett vesentlig aspekt: Forskningens bidrag til økonomisk verdiskapning.

Det offentlige investerer årlig over 20 milliarder kroner i forskning og utvikling. Pengene blir fordelt over en lang rekke institusjoner og sektorer. Mens man i Forskningsbarometeret måler publiseringer, patenter, årsverk og mye annet, hverken måles eller kreves det økonomiske resultater av innsatsen. Det er vanskelig å forstå.

Det er lenge siden regjeringen i festtaler begynte å snakke om at man skulle skape mer ut av norsk forskning. Men skal man skape større verdier av offentlig forskningsinnsats må disse signalene komme fra regjeringen og statsråden gjennom konkrete krav og forventninger.

Før dette skjer kommer ikke mottakerne av forskningsmidlene, som rektorer på universitetene eller direktører ved helseforetakene, til å sette krav til sine forskningsmiljøer om i større grad å fokusere på verdiskapningsresultater.

Før forskningsmiljøene får større krav fra sine ledere om faktisk å arbeide med problemstillinger som er relevante for næringslivet, eller utvikle patenter som det er et kommersielt behov for – og forfølge kommersialiseringen av disse patentene med økonomisk gevinst som resultat, kommer ikke forskerne til å bry seg om hvilke verdier som kunne vært skapt av de offentlige forskningskronene.

Innretningen på Forskningsbarometeret er et eksempel på at regjeringen hverken er opptatt av å sette mål eller måle hvilke økonomiske effekter som skapes i norsk forskning. Ved ikke å vektlegge verdiskapning i Forskningsbarometeret har regjeringen valgt bort en av de viktigste verktøyene man kunne hatt til å utfordre norske forskningsmiljøer til å bidra til å skape økonomiske verdier av offentlige forskningskroner.

Valget av målekriterier i Forskningsbarometeret er derfor en tapt mulighet til å stimulere og påvirke alle miljøer til å tenke gjennom hvordan de gjennom forskningen kan skape verdier for fellesskapet. Med økt fokus på hva man faktisk skal få ut av forskningen i form av økonomiske resultater vil man også få en dreining på hva man faktisk gjør og forsker på.

Krav til verdiskapning (direkte eller indirekte) vil bidra til å fokusere innsats der den gir størst verdi og har størst sannsynlighet for å lykkes. Økte krav vil fokusere forskerne på det som foregår utenfor lab-en i den kommersielle verden og det vil føre til langt mer objektive kriterier for konkurranse mellom prosjektene enn i dag.

Og ja, vi skal drive med samfunnsforskning, og vi skal drive med grunnforskning som tradisjonelt er mindre næringslivs- og verdiskapningsorientert, men det burde være mulig å stimulere og måle begge deler – også den delen som er verdi- og næringsrettet.
En endring av Forskningsbarometerets mål kunne også muligens lede til neste spørsmål; er den økonomiske verdiskapningen av norske offentlige forskningsmidler høyere eller lavere enn andre land – og hva må vi eventuelt gjøre med det ?

Wednesday 6 March 2013

Statoil og såkornfond


(Opprinnelig publisert i E24 2.mars, revidert 6.mars 2013)

Kampen om de nye statlige såkornfondene er i full gang.  De nye fondene er tenkt å være operative fra nytt år 2014 og det mange som kunne tenke seg litt statlig hjelp med å øke investeringstakten i nystartede bedrifter.  Det er kun to fond som utlyses denne gang – så konkurransen om mandatene er hard.

Som jeg har skrevet tidligere vil utfordringen til de nye såkornfondene være å få på plass privat kapital som matcher den statlige innsatsen. NHD har satt som krav at privat kapital innsats må utgjøre halvparten av den samlede kapitalen i hvert fond, med en maks grense på 500 millioner totalt i hvert fond.

Fondsmiljøer som ønsker å få tilslaget på forvaltningen er derfor i disse dager på desperat leting etter kapital miljøer som kan stille med privat kapital i de potensielle fondene. Uten privat kapital – heller ingen statlige såkornfond.  Ryktene forteller at flere kapitalmiljøer, kanskje særlig de større institusjonelle miljøene, seriøst vurderer å være med. Kanskje med en samfunnsansvars tankegang, det er jo tross alt staten som co investor vi snakker om.

I dette bildet dukker altså Statoil opp.  I følge sterke rykter har Statoil kontakt med flere kapitalmiljøer for å tromme sammen ett såkorn fond  for investering i eksklusivt i olje og energi rettede oppstartsselskaper. Man er også kommet meget langt med ett forvaltermiljø om å søke om forvaltningen av et såkornfond utelukkende fokusert på denne sektoren.

Det er flere ting som skurrer ved dette:

For det første så er Statoil Norges desidert største selskap med et årlig overskudd på nesten 80 milliarder kroner.  Selskapet burde ikke være avhengig av  statlig risiko avlastning for å investere i oppstartsselskaper - spesielt innen sin egen sektor

For det andre så vil ethvert kapitalmiljø  med respekt for seg selv kaste seg etter muligheten til å co investere i et venture oppstarts fond sammen med et av verdens største oljeselskaper  - UTEN en statlig avlastningsmekanisme.  Å insistere på å være en del av såkorn ordningen virker derfor helt unødvendig hvis Statoil sitt mål er å få på plass ett fond sammen med andre investorer.

For det tredje så bidrar Statoil med sine handlinger å tappe andre sektorer for kapital til å bygge opp andre industrier ved siden av olje og gass sektoren . Industrier vi trenger når olje og gass æraen i Norge er over og vi alle trenger å leve av noe annet. Gjennom å investere i ett rent energifond som en del av den statlige såkornordningen tapper Statoil andre miljøer for eksempel innen IT eller Life Science for sårt tiltrengt oppstarts kapital som kunne komme via de nye såkornfondene.

Dersom Statoil ikke forstår dette og velger en bredere investeringsstrategi som inkluderer andre sektorer, burde NHD og Innovasjon Norge som forvalter ordningen på vegne av NHD fokusere innsatsen på å skaffe investorer til andre sektorer enn olje og gass der kapitaltilgangen bør være mer enn stor nok som den er.

Thursday 24 January 2013

De neste såkornfondene må tjene penger


Kronikk i Oslo Business Memo, 23.01.2013
Regjeringen vedtok i høst å bevilge penger til to nye såkornfond, etter mye press fra både oppstartsmiljøer og investorer. Flere fond skal etableres de neste årene. Forutsetningen for fondene, som hver skal være på 500 millioner kroner,  er at halvparten av beløpet kommer fra private. Investorene får en risiko“rabatt” på 15 prosent,  tilsvarende 37,5 millioner kroner., mens staten er med på oppsiden i fondene.

Det er usikkert om private investorer vil la seg lokke med i en ny statlig såkornrunde – den tredje i løpet av 15 år. Investorene i første såkornrunde tapte så å si alle pengene sine. For den andre runden er det fremdeles tidlig å si hvor dårlig det til slutt blir, men avkastning blir det neppe. Nå står den tredje runden for tur..

Overalt i den vestlige verden ligger venturebransjen med brukket rygg. Avkastningshistorikken har vært elendig for bransjen som helhet, og det er svært få aktive fond tilbake. Dette gjelder spesielt for aktører som har investert i selskaper som befinner seg i en tidlig fase. I hele Norden er det rundt 10 aktive venturefond igjen av en bransje som for 10 år siden besto av flere enn hundre aktører.

I disse dager sitter norske forvaltningsmiljøer og vurderer om og eventuelt hvordan man skal etablere et levedyktig investorsyndikat som kan kvalifisere til såkornpenger fra staten.Faren er at de fleste tenker mer penger – mer av det samme. Vi tror disse miljøene bør benytte muligheten til å tenke nytt og annerledes rundt  fokus og strategi for et nytt fond. Dagens såkornmodell fungerer ikke og gir ikke avkastning.Derfor bør det tenkes annerledes for å øke sjansene for å lykkes

Hovedutfordringen består i å lage en modell som det er mulig å tro på og som er attraktiv både for de beste gründerne, kompetente syndikeringspartnere og de smarte investorene. Ingrediensene er kjente, men oppskriften kan være en annen.

  Mennesker        Hvor er suksessfulle gründerne i dagens norske forvaltningsmiljøer? Hvor er de som har skapt suksesser som Tandberg, Chipcon, Opera, Trolltech, Nimsoft og Kelkoo ? Amerikanske venturefond er fulle av deres like i USA, i Norge er de fraværende.

  Struktur/Risiko  Strukturen og arbeidsmetodene i fondene bør endres slik at risikoen reduseres og suksessraten økes. De beste aktørene i USA arbeider annerledes enn tradisjonelle venturefond. De integrerer seg med angelinvestorer, jobber tett med inkubatorer, har egne ”pollen kapital ”-ordninger etc. Hva tenker søkerne til de nye såkornfondene?

  Aktivt eierskap:  Alle venturefond skryter av å være aktive – men hvor aktiv har man vært og hvor aktiv kommer man til å være? Hva skal man bidra med og hvordan skal man jobbe? Adhoc i og utenfor styrerommet eller en Andreesen Horowitz (amerikansk tildligfaseaktør)-tilnærming hvor man virkelig bidrar tungt i driften på alt fra rekruttering til finansiering. Dette drives også av hva slags kompetanse og erfaring man har..

  Strategi               Bør investeringsstrategien være fleksibel? Er selv IKT for smalt i Norge som et lite land? Kan man ved konjunkturfall tenke oppkjøp av "startups" som ligger nede for telling. Bør man i større grad tråle student- og forskningsmiljøene / TTOene (Technology Transfer Office)  etter mulige gullkorn? Bør prosjekter løftes internasjonalt enda tidligere? Og hvordan?

  Løfteevne;          Hvordan, når og med hvem syndikeres investeringene? Flere argumenterer med at større fond gir mulighet for å følge investeringene helt til exit. Men når ble det et mål å være alene som investor? Å tvinge seg selv til å hente penger fra 3.-part er en realitetssjekk på selskapet og på strategien. Finnes det nye og mer spennende syndikeringsmuligheter enn de som ligger opp i dagen?

Vi trenger gode fondsmiljøer i Norge, og gode fondsmiljøer tjener penger. Vi trenger såkornfond som er suksessfulle og som gir avkastning tilbake til investorene. Nye såkornfond må etableres på en strategi som både gir fornyet tillit blant investorene ogbidrar til å skape langsiktige verdier for samfunnet. 
 Medforfatter: Alexander Woxen, daglig leder, Startuplab

Popular Posts