Såkornfond 3.0 ?

Trond Giske anonserte den nye eierskapsmeldingen forrige uke. http://www.regjeringen.no/nb/dep/nhd/pressesenter/pressemeldinger/2011/--staten-skal-vare-en-aktiv-eier.html?id=637657.

Det er mange ting der som kan egne seg til ett blogg innlegg - denne gangen skal jeg nøye meg med å kommentere regjeringens såkorn satsning.

I eierskapsmedlingen bebudes det en 3. runde med såkorn fond ettter de 2 foregående rundene i periooden 1997 - 2006. Innretningen av de nye fondene er ikke lagt av departmentet og her vil man søke å få råd og input på hvilken modell som er hensiktsmessig.

Menon gjennomførte en evaluering av såkornordningen som er verdt å lese for den som er over middels interesert. Last den ned her.

Det som har vært bærende i såkornordningene så langt har, ved siden av statens engasjement, vært at private har vært villige til å komme upp med 30 - 70% av kapitalen til fondene. Dersom man tar sikte på å videreføre hovedideen bak såkornfondene er man altså avhengige av at private fortsatt har appetitt på denne type fond. Jeg tror det kommer til å bli vanskelig.

Den generelle interessen for venture i kapitalmarkedet er dramatisk redusert de siste årene. Venture fond har de siste årene ikke klart å matche avkastningen til andre private equity fond eller alternative investeringer, og det er dag kun en håndfull venture fond igjen i Norden. Innen såkorn er det enda verre.

Menon rappoerten sier man har forsøkt å identifisere avkastning på såkornfondene, men at man ikke har kommet helt i mål. Særlig gjelder dette for fondene som ble etablert i 2006-2008. Mellom linjene leser vi at avkastningen har vært katastrofal. Det er oppnådd betydelig gevinst på kun to av 175 investeringer, og halvparen av sellskapene er borte innen få år. Dette altså på tross av risikoavlastningen som ligger i ordningen.

Dette kommer ikke private investorer til å være med på èn gang til, og derfor tror jeg neste såkornordning kommer til å måtte bli helt annerledes ut enn de to foregående.

Menons forslag er at staten garanterer størrelsen på fondet og at man bare fyller på med statlig kapital der private ikke har interesse nok. Dette tror jeg er en dårlig ide. Hele poenget med såkornfondet var jo å stimulere til privat kapital, uten er det bare nok et SND invest. Da er jeg mere åpen for å åpne for at kapitalen satt av til en ny såkornordning brukes som direkte risikoavlastning for investorer som enkeltvis velger å satse på og inveseter i entreprenører og gründer selskaper. Det blir sannsyngvis en billigere ordning å forvalte også.

Kan Inkubatorer skape verdi for seg selv også?

Rollen til inkubatorer er under debatt. Sist ute var Silje Hole fra SIVA som fremhevet at ”Gründere trenger nettverk” http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article4083663.ece.

Hvor sentral er rollen til inkubatorene for å bidra til økt entreprenørskap og verdiskaping ? Er inkubatorene sitt nettverk bedre enn det andre kan bidra med ? Det er sentrale spørsmål i diskusjonen om hvilken rolle inkubatorene skal ha i virkemiddelpolitikken. Forskningsparken i Oslo driver selv en inkubator. Vi investerer årlig ca. kr 4,5 mill i disse aktivitetene. Av dette får vi offentlig støtte fra SIVA til å dekke ca 25% av utgiftene våre. Historisk har vi tatt inn 4—5 virksomheter i året i inkubatoren vår. For vår del er det viktig at vi klarer å få inkubatoren vår til å "gå rundt", dvs at vi ikke taper penger på den hvert eneste år.

Problemet for oss i Forskningsparken (FP) har vært at etter 20 år og 33 investeringer har vi enda til gode å gå i pluss på investeringene våre i inkubatorselskapene, og det er endatil før kostnadene vi årlig legger inn i Inkubatoren. Vi tror ikke vi er verken bedre eller dårligere enn de fleste andre Inkubatorer, men vi vet at vi må gjøre noe med det skal Inkubatortilbudet vårt overlever på sikt.

Vi er rett og slett nødt til å gjøre noe for at Inkubatoren skal begynne å produsere selskaper som skaper mer. Vi tror vi må gjøre dette gjennom å bli mer kommersielle og sette økte krav til selskapene om hva de må gjøre for å skape verdier – for seg selv og for oss.

Her er vår strategi for å få dette til:

- Øke kapasiteten av inkubatoren

o Allokere et større areal til oppstartsselskaper, ca. 800 kvm. Landets største.

o Tilby redusert husleie til mange gründere og entreprenører slik at vi kan ta inn 20 selskaper i året

o Unngå styreverv i begynnelsen. FP har begrensede personalressurser og vil derfor ikke ta rollen som lead investor. Dette for å unngå at personalet vårt blir den begrensende faktor.

o Bidra til økt kapasitet i inkubatoren gjennom at selskapene får tilgang til systematisert kompetanse og nettverk gjennom oppløærings-programmet ”Build2Grow” og Connect (mentor)

- Tung og relevant kompetanse i Inkubatoren.

o FP har i dag 4 ansatte i investeringsavdelingen. Alle har lang erfaring med å starte egne bedrifter og rådgi andre til suksess. Dette er helt sentralt for å kunne bidra med verdi til virksomheter i gründer fasen.

- Lage et miljø for oppstartsselskaper (høyere kulhetsfaktor og vinnerkultur)

o FP tilrettelegger for et miljø for oppstartsselskaper som ikke begrenser seg til FPs investeringsområde/inkubatordefinisjon. Et dynamisk og sterkt miljø er en viktig forutsetning for å tiltrekke dyktige gründere

- Fokus på talentene (raskt ut eller raskt videre)

o Erfaringsmessig er selskapene som ikke lykkes mest tidkrevende. FP ønsker å dreie fokus mot talentene og vil markedsføre dette

o FPs ansatte i investeringsområdet vil investere egenkapitalen til FP i de gründerne som etter første året utvikler seg best. Deretter går de videre til Springfondet, FPs Venture Fond, normalt i løpet av en 2-3 års periode

o FP vil etablere et sponsopprogram finansiert av næringslivet for å sponse gründertalentene og motivere spesielt de talentene som har en fast jobb til å ta risikoen med å etablere bedrift. Et slikt program vil kunne gi opptil kr 1 mill pr gründer

- Tilby såkorn kapital

o FP er investorer i en tidligfase venture fond – Springfondet. På mange måter er Springfondet den viktigste kilden til nyrekruttering av gründere til Inkubatoren. Et oppkapitalisert venture fond trekker til seg mange bedrifter, hvorpå fondets ledelse kan henvise de mest attraktive gründerne til inkubatoren. I så måte blir inkubatoren en prøvearena for selskapene før fondet engasjerer deg.