Fra kommersialsering til verdiskapning

Høyre har lagt frem et forslag i Stortinget om å styrke offentlig bidrag til å skape verdier fra forskning og utvikling. Forslaget innebarer blant annet følgende punkter

1. Stortinget ber regjeringen fremlegge en plan for Stortinget for å styrke FORNY2020-programmet.

2. Stortinget ber regjeringen fremlegge en strategi for Stortinget for hvordan insentivene for kommersialisering av forskningsresultatene kan styrkes og hvordan virkemiddelapparatet kan bidra til dette.

3. Stortinget ber regjeringen innarbeide kommersialisering som en del av tildelingskriteriene til forskningsfinansiering i universitets- og høyskolesektoren.

4. Stortinget ber regjeringen sørge for at oversikt over kommersialisering av forskningsresultater skal inngå som en del av rapporteringen fra landets høyere utdanningsinstitusjoner.

Les mer om forslaget her.

Tanken bak forslaget er god og er i tråd med mye jeg har skrevet om på denne bloggen: Man er nødt til å fokusere mer på hva som kommer ut av forskningen enn selve forskningen i seg selv.

De viktigste faktorene for å få til dette er å finne frem til de rette virkemidlene, sette krav til at forutsetningene for økonomisk verdiskapning er til stede og ikke minst måle hva som kommer ut av forskningen etterpå i form av faktiske verdier.

En liten utfordring i Høyres forslag er derfor at man har valgt å bruke norsk virkemiddel apparat sitt favorittbegrep "kommersialisering" som en bærebjelke i forslaget. Innholdet i dette begrepet er både uttynnnet og forvrengt av aktørene selv, blant annet ved at man teller "antall kommersialseringer" som et mål i seg selv. Det vil si hver eneste liten lisensisering, kommersiell avtale eller virksomhetsetablering. Det er selvsagt ikke dette som er et relevant mål for den verdiskapningen som er nødvendig for at offentlige investeringer i forskning skal gi mening på lang sikt.

Med en gang man fjerner seg fra "kommersialsering" som begrep og begynner å snakke om å skape økonomiske verdier blir også bildet av hva som skal til for å lykkes mye bredere. Løsningen ligger ikke bare i FORNY (Forskningsrådet) og TTO'ene (Universitetene) - den ligger også i høy grad utenfor disse - både i det offentlige og private . Dette gjelder engle investorer, såkorn fond, inkubatorer og offentlige finaniseringsordninger for gründere som har blitt vesentlig forverret det siste året.

For å lykkes med å skape verdier fra forskningen må systemet sees under ett. Dette er en av bærebjelkene i våre innspill om "Innovasjon 2.0".

Kan man sette mål om verdiskapning i forskningen ? Kommentar til Fagerberg utvalgets innstilling

I dag la Fagerberg utvalget frem sin innstilling til regjeringen om et åpnere forskningssystem. Mye der virker bra og kan forhåpentligvis bringe norsk forskning et par hakk fremover mot det dynamiske og konurranseorienterte.

På et område er jeg imidlertid i stuss, og det gjelder fraværet av ordet verdiskapning.

Hvorfor er ikke verdiskapning et mål for offentlig forskningsinnsats og hvorfor er ikke potensiale for verdiskapning et viktig kriterie for den konkurranse som man ønsker å ha mer av i norsk forskningspolitikk.

I utredningen står det:

"Etter utvalgets oppfatning er et velfungerende forskningssystem et system som

- utvikler kunnskap av høy kvalitet og relevans
- holder oss oppdatert om den internasjonale kunnskapsutviklingen på et bredt felt og setter oss i stand til å bruke kunnskap aktivt i løsningen av viktige oppgaver
- fornyer seg i takt med endringer i kunnskapsfronten og samfunnsmessige behov
- bidrar til kontinuerlig fornyelse i samfunns- og næringsliv
- kjennetegnes av mangfold
- opprettholder og forbedrer kapasiteten gjennom en god rekrutteringspolitikk
- bruker ressursene effektivt"

Jeg savner:

- bidrar til å skape økonomiske verdier for samunnet og for aktørene som er innvolvert i forskningen

Krav til verdiskapning (direkte eller indirekte) vil bidra til å fokusere innsats på der den gir størst verdi og har størst sannsynlighet for å lykkes, det vil fokusere forskerne på det som foregår utebfor lab'en i den kommersielle verden og det vil bety å få et langt mere objektivt kriterie for konkurranse mellom prosjektene enn de fleste kriteriene foreslått av utvalget.

Såkornfond 3.0 ?

Trond Giske anonserte den nye eierskapsmeldingen forrige uke. http://www.regjeringen.no/nb/dep/nhd/pressesenter/pressemeldinger/2011/--staten-skal-vare-en-aktiv-eier.html?id=637657.

Det er mange ting der som kan egne seg til ett blogg innlegg - denne gangen skal jeg nøye meg med å kommentere regjeringens såkorn satsning.

I eierskapsmedlingen bebudes det en 3. runde med såkorn fond ettter de 2 foregående rundene i periooden 1997 - 2006. Innretningen av de nye fondene er ikke lagt av departmentet og her vil man søke å få råd og input på hvilken modell som er hensiktsmessig.

Menon gjennomførte en evaluering av såkornordningen som er verdt å lese for den som er over middels interesert. Last den ned her.

Det som har vært bærende i såkornordningene så langt har, ved siden av statens engasjement, vært at private har vært villige til å komme upp med 30 - 70% av kapitalen til fondene. Dersom man tar sikte på å videreføre hovedideen bak såkornfondene er man altså avhengige av at private fortsatt har appetitt på denne type fond. Jeg tror det kommer til å bli vanskelig.

Den generelle interessen for venture i kapitalmarkedet er dramatisk redusert de siste årene. Venture fond har de siste årene ikke klart å matche avkastningen til andre private equity fond eller alternative investeringer, og det er dag kun en håndfull venture fond igjen i Norden. Innen såkorn er det enda verre.

Menon rappoerten sier man har forsøkt å identifisere avkastning på såkornfondene, men at man ikke har kommet helt i mål. Særlig gjelder dette for fondene som ble etablert i 2006-2008. Mellom linjene leser vi at avkastningen har vært katastrofal. Det er oppnådd betydelig gevinst på kun to av 175 investeringer, og halvparen av sellskapene er borte innen få år. Dette altså på tross av risikoavlastningen som ligger i ordningen.

Dette kommer ikke private investorer til å være med på èn gang til, og derfor tror jeg neste såkornordning kommer til å måtte bli helt annerledes ut enn de to foregående.

Menons forslag er at staten garanterer størrelsen på fondet og at man bare fyller på med statlig kapital der private ikke har interesse nok. Dette tror jeg er en dårlig ide. Hele poenget med såkornfondet var jo å stimulere til privat kapital, uten er det bare nok et SND invest. Da er jeg mere åpen for å åpne for at kapitalen satt av til en ny såkornordning brukes som direkte risikoavlastning for investorer som enkeltvis velger å satse på og inveseter i entreprenører og gründer selskaper. Det blir sannsyngvis en billigere ordning å forvalte også.

Kan Inkubatorer skape verdi for seg selv også?

Rollen til inkubatorer er under debatt. Sist ute var Silje Hole fra SIVA som fremhevet at ”Gründere trenger nettverk” http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article4083663.ece.

Hvor sentral er rollen til inkubatorene for å bidra til økt entreprenørskap og verdiskaping ? Er inkubatorene sitt nettverk bedre enn det andre kan bidra med ? Det er sentrale spørsmål i diskusjonen om hvilken rolle inkubatorene skal ha i virkemiddelpolitikken. Forskningsparken i Oslo driver selv en inkubator. Vi investerer årlig ca. kr 4,5 mill i disse aktivitetene. Av dette får vi offentlig støtte fra SIVA til å dekke ca 25% av utgiftene våre. Historisk har vi tatt inn 4—5 virksomheter i året i inkubatoren vår. For vår del er det viktig at vi klarer å få inkubatoren vår til å "gå rundt", dvs at vi ikke taper penger på den hvert eneste år.

Problemet for oss i Forskningsparken (FP) har vært at etter 20 år og 33 investeringer har vi enda til gode å gå i pluss på investeringene våre i inkubatorselskapene, og det er endatil før kostnadene vi årlig legger inn i Inkubatoren. Vi tror ikke vi er verken bedre eller dårligere enn de fleste andre Inkubatorer, men vi vet at vi må gjøre noe med det skal Inkubatortilbudet vårt overlever på sikt.

Vi er rett og slett nødt til å gjøre noe for at Inkubatoren skal begynne å produsere selskaper som skaper mer. Vi tror vi må gjøre dette gjennom å bli mer kommersielle og sette økte krav til selskapene om hva de må gjøre for å skape verdier – for seg selv og for oss.

Her er vår strategi for å få dette til:

- Øke kapasiteten av inkubatoren

o Allokere et større areal til oppstartsselskaper, ca. 800 kvm. Landets største.

o Tilby redusert husleie til mange gründere og entreprenører slik at vi kan ta inn 20 selskaper i året

o Unngå styreverv i begynnelsen. FP har begrensede personalressurser og vil derfor ikke ta rollen som lead investor. Dette for å unngå at personalet vårt blir den begrensende faktor.

o Bidra til økt kapasitet i inkubatoren gjennom at selskapene får tilgang til systematisert kompetanse og nettverk gjennom oppløærings-programmet ”Build2Grow” og Connect (mentor)

- Tung og relevant kompetanse i Inkubatoren.

o FP har i dag 4 ansatte i investeringsavdelingen. Alle har lang erfaring med å starte egne bedrifter og rådgi andre til suksess. Dette er helt sentralt for å kunne bidra med verdi til virksomheter i gründer fasen.

- Lage et miljø for oppstartsselskaper (høyere kulhetsfaktor og vinnerkultur)

o FP tilrettelegger for et miljø for oppstartsselskaper som ikke begrenser seg til FPs investeringsområde/inkubatordefinisjon. Et dynamisk og sterkt miljø er en viktig forutsetning for å tiltrekke dyktige gründere

- Fokus på talentene (raskt ut eller raskt videre)

o Erfaringsmessig er selskapene som ikke lykkes mest tidkrevende. FP ønsker å dreie fokus mot talentene og vil markedsføre dette

o FPs ansatte i investeringsområdet vil investere egenkapitalen til FP i de gründerne som etter første året utvikler seg best. Deretter går de videre til Springfondet, FPs Venture Fond, normalt i løpet av en 2-3 års periode

o FP vil etablere et sponsopprogram finansiert av næringslivet for å sponse gründertalentene og motivere spesielt de talentene som har en fast jobb til å ta risikoen med å etablere bedrift. Et slikt program vil kunne gi opptil kr 1 mill pr gründer

- Tilby såkorn kapital

o FP er investorer i en tidligfase venture fond – Springfondet. På mange måter er Springfondet den viktigste kilden til nyrekruttering av gründere til Inkubatoren. Et oppkapitalisert venture fond trekker til seg mange bedrifter, hvorpå fondets ledelse kan henvise de mest attraktive gründerne til inkubatoren. I så måte blir inkubatoren en prøvearena for selskapene før fondet engasjerer deg.

Forskningsbarometeret

Regjeringen ved kunnskapsminister Tora Aasland lanserte i går "Forskningsbarometeret". Lanseringen var et ledd at "Vitenskapsåret" som vi er inne i nå i 2011.

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/kampanjer/forskningsbarometeret.html?id=635788

En av de tingene jeg husker best fra min MBA på MIT i Boston var uttrykket "you can't manage what you can't measure". Sånt sett er jag glad for Forskningsbarometeret. Den gir en tydelig pekepinn på hvor Norge står i forhold til andre land når det gjelder midler til forskning, og hva man får ut av forskningen i form av patenter og vitenskaplige artikler.. I sum så ligger vi dårlig an - både i bruken av midler og i å produsere resultater. Veksten i Norge de siste året på investeriner i forkning og utvikling er imidlertid høyere enn våre naboland.

Påsærlig ett område er imidlertid Forskningsbaromeret utilstrekkelig - og det er i forhold til målingen av resultater. Resultat målingene som fokuserer på antall patenter og vitenskaplige siteringer er i beste fall hjelpeløs og i verste fall farlig. Investeringer i forskning og utvikling handler om å verdiskapning - å få noe tilbake for alle milliardene som det offentlige spytter i kassa hvert eneste år. Denne verdiskapningen kan ikke måles ved hjelp av indirekte statistikker som patenter og siteringer.

Før vi måler hvilken verdiskapning F&U skaper, og før vi stiller spørsmålet om hva som skal til for å kapitalisere verdimessig på forskningen i samfunnet (og øke verdiksapningen) får vi heller ikke til en meningsfull debatt om vi faktisk forsker på de rette tingene og om samfunnet er satt opp for å nyttiggjøre seg den forskningen som foregår på kommersielle vilkår.

Forskningsrådet burde bli utfordret på å levere tall for den verdiskapningen som faktisk kommer ut av investeringene de formidler til forskning. Da har vi en start for en fruktbar debatt om både hvordan forskningsmilen skal brukes i fremtiden og hva vi trenger å gjøre for å bli bedre på selve verdiskapningen av resultatene fra forskning.

Forskningsbarometeret er derfor en bra start, men kun dèt.

Forskningsrådet vil ha ytterligere 1.2 mrd til forskning

Norges Forskningsråd mener at det er behov for ytterligere 1.2 milliarder kroner til bevilgning til forskning over statsbudsjettet 2012 utover de 7 milliardene som ble bevilget i 2011. Det mener ikke jeg.

http://www.universitetsavisa.no/notiser/article8385.ece

Det eneste jeg kan si meg enig med forslaget i, er at dersom jeg hadde måttet bruke ytterligere 1.2 milliarder til forskning, så er forslagene til fordeling av midlene ikke så halv gale. Særlig gjelder det mere penger til åpne konkurransearenaer for næringsliv og forskere - hvor fokus på næringsrelevant forskning er prioritert.

Min hovedinnvending mot Forskningsrådets forslag er at forslaget representerer en typisk silo tenkning i det offentlige virkemiddelapparatet. Hver enkelt aktør tenker først og fremst på hvordan man kan komme opp med gode forslag til å øke eget budsjett - ingen ser helheten på tvers av virkemiddelapparatet.

Dersom man skal bruke ytterligere 1.2 milliarder på innovasjon og nyskapning i 2012 bør dette komme langt senere i verdikjeden enn på forskningen. Situasjonen er jo at det omtrent ikke finnes penger igjen hverken i de offentlige såkorn fondene eller forsåvidt i tidlig fase private venture miljøer. I tillegg er bevilgningene til etablererstipend og inkubator stipend enten fjernet helt eller dramatisk redusert.

Som hovedaktør for forskning i Norge, burde Forskningsrådet være opptatt at hva forskningen skaper - i form av bedrifter, lisensinntekter, clustere og arbeidsplasser. Virkemidlene for å få dette til ligger desverre ett annet sted og dermed blir ikke virkemidlene sett i sammengeng med hva som faktisk er behovet.

Konsekvensen av dette er at sjansene for å faktisk få noe verdiskapning ut av all forskningen vi driver med i Norge er enda mindre enn før.

Tenk om Forskningsrådet kunne tenke litt bredere og si nei takk - i år bør pengene heller brukes på såkornfond, Argentum og Etablerestipend i regi av andre enn oss. Ønsketenkning, men det er lov til å drømme.

Stoltenberg tar en Obama

Jens Stoltenberg slo til på landsstyremøtet i Arbeiderpartiet forrige helg. Talen hans trakk frem næringslivet som et viktig grunnlag for velferddsstaten og den nordiske modellen. Hvis du vil lese hele talen kan den lastes ned på http://www.regjeringen.no/nb/dep/smk/aktuelt/taler_og_artikler/statsministeren/statsminister_jens_stoltenberg/2011/tale.html?id=633112.

Stoltenberg lanserte en 6 punkts plan for å styrke næringslivet. Talen inneholdt få detaljer, men ordet "Innovasjon" var hyppig forekommende. Talen føyer seg inn i andre politiske ledere sin omfavnelse av verdiskapning gjennom innovasjon og entreprenørskap - senest Barack Obama sin tale til nasjonen et par uker siden.

Det første punktet i Stoltenbergs 6 punkts plan var "Kunnskap, forskning og innovasjon". Han fremhevet blant annet at hans regjering siden 2005 har gjennomført en massiv satsing på forskning og utvikling. Bevilgningene er økt med 50 prosent – eller nesten ni milliarder kroner.

Offentlig finansiering av forskning og utvikling er flott - men kun hvis det kommer noe ut av det. Forskning skaper ikke vekst i seg selv, men legger grunnlaget for det. Innovasjon er verdiløs uten mennesker, kompetanse, erfaring og vilje til å gjøre det alle vanskeligste - nemlig å kommersialsere.

Jeg har nesten ikke tall på alle de entreprenører og gründere jeg har møtt med gode og fremtidsrettede ideer, patenter eller produkter som aldri var i nærheten av å lykkes kommersielt. Sammelignet med våre naboland har vi liten industriell tradisjon og erfaring fra å bygge virksomheter der ikke produktet selger seg selv, dvs råvarer.

Å få et produkt solgt til en faktisk kunde krever svært mye fra en entreprenør. Veien til markedet er strødd med gale strategier, manglende kontakter og lav erfaringsgrad. Når vi snakker om få verdi ut av innovasjon, tror jeg derfor vi heller må begynne å snakke om strategier for kommersialering istedet for mer penger til forskning. Hva skal til for å lykkkes med kommersialering av forskning og utvikling? Hva slags mottaks- og hjelpeapparat trenger grundere og entreprenører for å lykkes kommersielt ?

De statlige såkornfondene er nå omtrent tomme for kapital. Stoltenberg regjeringen har tatt strupetak på etablererstøtten til gründere og entreprenører i Oslo ved å nærmest fjerne det landsdekkende etablererstipendet. Regjeringen har også lagt ned hele Inkubator stipend ordningen (overført til fylkeskommunene uten å gi midler samtidig) - og derved fjernet en av de mest effektive støtte ordningene som nettopp hjalp forskere, gründere og entreprenører i sine kommersialeringsforsøk. I Forskningsparken i Oslo har våre Inkubatorbedrifter nå mindre tilgang på start kapital enn de har hatt noen gang siden ordningen startet opp for 10 år siden..

På sine nettsider skriver Innovasjon Norge om Inkubator stipend ordningen som nå er fjernet:

"Inkubatorstipendet er en ordning for nyetableringer med høyt kunnskaps- og/eller teknologinivå, som vurderes å ha et stort verdiskapingspotensial og høy risiko, og som har tjenester/produkter som kan være aktuelle for et internasjonalt marked. Inkubatorstipend kan gis til nyetableringer lokalisert i godkjente inkubatorer i hele landet, men med særlig vekt på nyetableringer innenfor det distriktspolitiske virkeområdet."

I sin iver etter en mer vekst vennlig innovasjonspolitikk kan Stoltenberg regjeringen kanskje begynne med å rette opp de feilene som ble gjort i forrige statsbudsjett ?

Innovasjon Norge kutter IKT

Forrige uke ble det kjent at Innovasjon Norge, som følge av pålagte kutt fra NHD, fjerner IKT som en av sine satsningsområder. Tilbake står "marin" (først og fremst sjømat), "reiseliv", "helse", "energi og miljø" og "olje, gass og maritim offshore".

Begrunnelsen fra Innovasjon Norge er at IKT finnes i alle de andre sektorene og at IKT dessuten en sektor som er i ferd med å bli moden, med gode, langsiktige aktører. Innovasjon Norge sier videre at det først og fremst er en omorganisering og ikke vil få stor betydning.

Dette gir ingen mening.

Innovasjon Norges sektor områder har tradisjonelt hatt en betydning for gründere som søker støtte og hjelp fra Innovasjon Norge. Det er vanskelig å se for seg at fjerning av IKT sektoren som satsningsomåde ikke skal få betydning for mulighet til positiv behandling fremover. Uttalelsen fra Innovasjon Norge kan muligens bety at det fra nå av kun er IKT prosjekter innenfor de andre satsningsområdene som skal få støtte? Sterk IKT satsning innen sjømat og reiseliv kanskje ?

Verst er imidlertid uttalelsen av at IKT nå er en moden sektor. I en tid hvor Facebook, som er et 5 år gammelt selskap, utgjør 25% av Internett trafikken i USA og 8 personer i sekundet melder seg inn i nettsamfunnet, og gratis telefoni tjenesten Viber får 10 millioner brukere på 60 dager, er det veldig vanskelig å ta uttalelsen alvorlig. Hadde det vært 1. april, hadde jeg ikke vært i tvil hva Computer Worlds story var.

Jeg er sikker på at jeg har med med gründerne i Scandinavia Online, Stepstone, Trolltech, Opera, Funcom, Nimsoft, Vibb, blogg.no og mange, mange andre norske IT selskaper i min undring over hva man egentlig har tenkt.

Kanskje er den egentlige årsaken til kuttet at de fleste IT gründere befinner seg i Oslo? Etter fjorårets katastrofe bevigninger i både NHD og KRD sine budsjetter er det nå omtrent ikke oppstartsmidler igjen til gründere i hovedstaden. Har man like gjerne tatt konsekvensen og fjernet IKT som satsningsområde i norsk innovasjonspolitikk?

Argentum og skatteparadis

VG og E24 har de siste dagene satt fokus på bruk av juridiksjonene Guernsey og Jersey for norske private equity fond. Igjen ser vi at journalister som skriver om noe som er komplekst og sammensatt bommer på helt sentrale poeng.

Hovedårsaken til å eablere de legale strukturene til Private Equity fond er ikke å unndra seg skatt, men å dra nytte av en av de mest stabile og kompetente miljøene for forvaltning av private equity fond i verden, samt å sikre seg stabile langsiktige rammebetingelser.

Private Equity industrien er en global industri med investorer fra hele verden. Alle disse investorene er selvfølgelig opptatt av å maksimere avkastningen sin, og kun betale den skatt de er pålagt i landet de opererer utfra. En Jersey og Guernsey legal struktur garanterer at man som investor ikke betaler skatt i det landet private equity fondet er registrert i, men fritar sevfølgelig ikke investoren for å betale sin skatt i sitt eget hjemland.

Når VG skriver at i underkant av én milliard kroner befinner seg på Jersey, mens drøye 1,5 milliarder kroner ligger på Guernsey er dette helt feil. Det finnes ikke penger på Jersey eller Guernseyfra disse fondene i det hele tatt. Jersey og Guernesey er legale strukturer som kun brukes for nå regulere selve transaksjonene - enten fra investorer til selskaper, eller fra selskaper til investoer.

Når man etablerer et Private Equity fond er investorene først og fremst opptatt av å forstå risikoen. Dersom en del av den ukjente risikioen er at fondet ligger i et land (f.eks Norge) hvor politikere plutselig etter eget forgodtbefinnende (f.eks. en sen natt under statsbudsjettdiskusjoner) bestemmer seg for å skattelegge avkastning fra Privat Equity fond før avkastningen når utenlandske investorer, er dette en riskiko som disse investorene ikke er villige til å ta. Selv politikere må jo inrømme at et slikt scenarie ikke er helt utenkelig. Å hente inn utenlandske investorer til et Private Equity fond med legal struktur i Norge er dermed omtrent umulig.

En lokalisering av Private Equity fond i Jersey og Guernsey er en garantist for stabile rammebetingelser og tilgang på konkurransedyktig kompetanse og tjenester for forvaltning av Private Equity fond. Det har ingenting med å unndra seg seg skatt. Hverken for investorer eller forvaltere.

Norge banker USA i entreprenørskap ?

Inc Magasine har en interessant atikkel om entreprenørskap i Norge i sitt siste nummer. Særlig er parallellen til hvor dyrt det egentlig er å drive business i USA i forhold til Norge hvis man inkluderer verdien i "pakken" av felles tjenester som er inkludert ved å bo her.

Artikkelen refererer til de tre største bekymringer hos entreprenører (og sikkert også andre) når man bor i USA. Helseforsikring, utdanning og pensjon - "alle ting som inkludert i statens fellesytelser i Norge".

Artikkelen er en påminnelse om at ting er aldri SÅ mye grønnere på andre siden av veien. Vi kan diskutere kvailiteten av fellestjenstene i Norge ift andre land og hvorvidt den offentlige pensjonen og helsetilbudet egentlig er tilstrekkelig, men poenget er allikevel relevant.

Det er mange områder som jeg mener vi har en lang vei å gå for å bli gode nok i Norge for å fremme nyskapning, og artikkelen er litt vel rosenrød i sin beskrivelse av entreprenører som omfavner bl.a. formuesskatten. Det til side så er skatte sammenligningen av skattesatsene mellom USA og Norge interessant, forskjellene er der men er de med på å hindre entreprenørskap?

Poenget omkring (relativt) lave lønninger blant høyt utdannede i Norge og tradisjonell høy lojalitet til arbeidsplassen er også viktige elementer som gjør Norge konkurransedyktig i kunnskapsintensive bransjer - inkludert mot USA.

Delta i diskusjonen !

Odd Moe har en interessant diskusjon på Linkedin http://www.linkedin.com/groupItem?view=&gid=85480&type=member&item=37685697&qid=06f9b3ed-6982-493b-9ce4-070b965d039e&goback=.gmp_85480 om rollen til særlig Innovasjon Norge. 112 innlegg vitner om mange engasjerte grundere. Selv Innovasjon Norge har kastet seg inn i debatten.

Jeg synes det er interessant å lese om erfaringene og refleksjonene til de som deltar her og takk til Odd som har tatt tak i noen av de punktene som jeg mener man må starte med for å få mer effekt ut av pengene som bevilges til Innovasjon i Norge. Jeg kjenner meg igjen i mange av de erfaringene som blir tatt opp her.

Diskusjonen på Linkedin reflekterer at virkeligheten er sammensatt. Det handler ikke om hvorvidt Innovasjon Norge eller andre deler av virkemiddelapparatet fungerer eller ikke: Det bevilges masse penger over statsbudsjettet hvert år, og det jobber mange mennesker i disse systemene. De skulle bare mangle at ikke mye av denne innsatsen både er nyttig og verdifull for den målgruppen man henvender seg til.

Spørsmålet for meg er HVA som fungerer og hva som ikke gjør det. Dette forsøker vi i Forskningsparken i Oslo å fokusere på når vi deltar i denne debatten. Derfor har vi tatt opp de tre punktene som Odd begynte denne diskusjons diskusjonen med.

- Flere automatiske ordninger

- Mer støtte til kommersialiseringsaktiviteter

- Større fokus på KOMPETENTE hjelpere

Begrunnelsen for dette står i min artikkel i Aftenposten http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article3948285.ece så jeg skal ikke si noe mer om det her. Jeg tror ikke nødvendigvis at de tre punktene utgjør det eneste svaret på hva som må gjøres, de er kun min oppsummering av mine erfaringer siden jeg startet opp for meg selv i 1994.

Jeg tror det er mye viktigere i denne debatten å sette søkelyset på hvordan vi kan forbedre det virkemiddelapparatet vi har enn å foreslå et helt annet system. Jeg har de siste 20 årene deltatt i endeløse diskusjoner og debatter om modellene i Israel, Finland og USA. Det har vært lett å identifisere hva som har fungert og ikke fungert, men mye av det blir å være smart i etterpåklokskapens klare lys.

Virkemiddelapparatet i Norge er tross alt ganske ungt, og det er blitt vist politisk vilje til å gjøre endringer når det er komme gode og logiske argumenter for forbedringer. Det er dette som også er vår mulighet til å få til noe som er bedre.

Hva slags hjelp trenger entreprenørene?

Jeg har selv vært entreprenør. Jeg har startet og solgt flere egne virksomheter og en rekke da jeg var i venture kapital bransjen. For meg var det tre ting som var helt nødvendig for å lykkes.

- litt startkapital inntil jeg fikk inntekter jeg kunne leve av.

- hjelp og innspill fra noen som var i industrien (helst som kunde, men kunne være folk med bransjeerfaring) som jeg kunne spille ball med under utviklingen og initielt salg

- kapital - spesielt da vi hadde behov for å skalere opp etter å ha fått noen kunder.

Etterhvert fikk jeg også behov for et styre som kunne sette meg på plass når ambisjonene tok av, og som også pushet meg når jeg sto i fare for å miste pågangsmotet.

Jeg søkte aldri om midler fra Innovasjon Norge. Jeg oppfattet det som for lite relevant og som en tidstyv dersom jeg skulle bruke tiden min på det.

Men jeg tror virkelig at enkle virkemidler med nærmest garantert utfall dersom jeg søkte kunne ha hjulpet meg. Dersom det hadde vært noen ordninger som hjalp med kompetanse på det jeg kunne lite om (f.eks. internasjonalisering og skalering av IT systemer) OG kunne gjort det lettere å hente egenkapital (f.eks. matching ordninger som reduserer risiko hos potensielle investorer) hadde dette vært til STOR hjelp.

Andre gründere som jeg snakker med har tilsvarende erfaringer.

Jeg mener at vi trenger et virkemiddelapparat som er nettopp det - en samling virkemidler. Disse virkemidlene må administreres av noen, og det gjør virkemiddelapparatet. Poenget er at det er langt derfra til et system hvor virkemiddelapparatet faktisk ER virkemiddelet. Et slik system vil først og fremst være selvpreserverende og stå i fare for å spre seg for tynt til å være relevant for grundere.

Dette er utgangspunktet for mine innspill i debatten.

Mht hva Forskningsparken gjør for å bistå gründere og entreprenører, så gjør vi ganske mye! Mer om dette senere.